" Huset har sett mennesker komme og gå i århundrer"
Fra Sandens kjerne følger vi veien ut mot verven og passerer dette fantastisk flotte og sjarmerende huset.
Sjøl synes jeg at det er et av de peneste, og jeg legger ofte turen forbi her.
Ofte med en ekstra kikk inn gjennom rutene.
Sandens eldste hus
Søren Bentsen og hans frue Kirsti Halvorsdatter fikk bygd huset i Lofthusstranda på Sanden i 1723. Her levde de sine dager, han var innrullert matros, drev litt fiske og småhandel. De levde nok godt, og kjøpte huset fri allerede i 1724. De fikk 3 barn, og det var dattera, Ingeborg som overtok huset sammen med sin mann Jens Schousted. Da de ved Ingeborgs død ikke hadde noen barn, gikk huset ut av familien, og videre til Jens Scousted. Han solgte huset i 1764 - og sånn startet husets historie.
Sandra Svendsen
Det har siden den tid hatt mange eiere. Den eieren som nok huskes best her på Sanden, er frøken Sandra Svendsen, og det blir ennå omtalt som Sandra Svendsens hus. Hun kjøpte huset i 1921 sammen med fru Marie Jacobsen, og sto som eneeier i 1923. Hun bebodde huset fram til 1974.
Det fortelles om frøken Sandra at hun var et ordensmenneske, som passet godt på hus og hage. Duftende roser slynget seg etter husveggen, der var masse var blomsterløk og sirlige buksbom ved inngangs partiet. I vinduene hang håndknyttede gardiner, og det var velstelt, både innomhus og utomhus. Hun døde 101 år gammel, og " det var som om et levende pust fra den gamle byen blei borte"
" Ei dame med sprudlende humør og en åpen holdning til sine medmennesker"
Kjell Rosenberg
Huset er en god representant for byggestilen på Sanden på 1700 - tallet. Både kledningen og rokokko vinduene er originale, huset er så godt som "intakt" - enn så lenge.
Med sin enkelhelt og fine proposjoner er dette, helt klart, ett av de vakreste husene her på Sanden.
En snik kikk inn gjennom vinduene i først etasje. Det ser nok ganske annerledes ut nå enn da Sandra Svendsen bodde her i huset.
En skal vel ikke langt tilbake i tid - at det da var både "beboelig" og vedlikeholdt. Huset ble i årene før siste eierskifte brukt som sommerhus. Og etter at det blei solgt siste gang har det stått tomt. Det er ihvertfall 10 år siden, og vi har fortsatt boplikt i kommunen.
Baksida av huset er ikke spesiell pen, på grunn av manglende vedlikehold. Og at dette er lov, kan ikke jeg skjønne!
Huset har mer historie enn noe annet hus på Sanden. Det har sett mennesker komme og gå i århundrer.
For selv om huset er fredet gir det vel ikke eieren rett til å la det forfalle?
Men det gjør det nå, og endel av Sandens historie og kulturarv står på randen!
Likvel, er det ingen som har nok kjærlighet til å vedlikeholde og bevare dette huset!
(Og det er ingen som sier imot eller stiller krav til den nåværende eier)
Men når sant skal sies er vel ikke huset helt beboelig sånn som det står idag, etter dagens standard. Det er ikke innlagt vann, så der er hverken bad eller kjøkken, og eieren ønsket å bygge et tilbygg bak, som inneholdt begge deler. Dette satte kommunen raskt en stopper for, og det er vel grunne til at det står som det gjør. Men vil ikke kommunen ha lys i vinduene i husene på Sanden? Er det ikke det de vil oppnå med boplikten? At husene på Sanden ikke skal stå som feriehus, men beboes av mennesker hele året?
Jeg mener jo selvfølgelig at et hus som dette ikke burde være i privat eie i utgangspunktet, men være en del av Sandens By- og Sjøfartsmuseum, som ligger like ved. Dermed kunne huset vært bevart så originalt som mulig, og en kunne få innblikk i byggeskikker og levemåter på 1700 - og 1800 tallet.
Dette er jo Sandens eldste hus!
Og jeg skulle gjerne sett at kommunen gjorde sitt ytterste for at det igjen kunne bli lys i disse vinduene!
