Noen ganger, etter en travel dag på jobben, er det godt å komme seg litt vekk fra hverdagen. Ut i naturen. Da legger jeg ifra meg mobilen hjemme, en trenger ikke alltid være tilgjengelig. Vi pakka oss inn i lag på lag med tøy, og kjørte ut fil Flørenes. Skal jeg virkelig kose meg, eller slappe av, er det her jeg ender opp. Her har jeg trødd siden jeg var barn, og her er skogene, jordene og fjellene kjente. Hadde det vært mulig ville jeg hatt Fiskerhuset her. Men de som bor her, har desverre ikke tenkt til å selge.
Og huset til gamle Elna, som jeg såvidt husker, er ett av de flotteste. Jeg kjenner historien til Flørenes ganske godt, siden det er en del av min egen slekts historie. Men jeg skulle gjerne visst mer.
Vi var heldige, sola stakk fram, og varmet og ga oss tegn på at våren er i anmarsj.
Her er vi ved Fløreneskilen, med huset til mine forfedre i bakgrunnen. Dette gjør kanskje og tilknytningen til stedet enda sterkere. Her går jeg og lurer på hvordan det var da de bodde her, og ser for meg hvordan de ville hatt det, gikk kledd og levde. Drømmer meg bort i fortia. Fantasien er levende. Jo lenger ned i farmors permer og albumer jeg graver, jo mer levende blir bildet.
Ha en fortsatt strålende fredag!
Fiskerfruen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar