lørdag 31. mars 2012

30 mars 2012


Nok en flott dag. Aleinedag, poden var med Fiskeren på Aagerøen.
Avslappende. Så en rusletur på Sanden med kamera i hånd passa bra idag.

Flagget til topps for alle de 90 åra som er gått
Jeg har vært litt husmor idag og bakt kake. For akkurat idag fylter mi mommo hele 90 år! 
Og det skjer jo ikke hver dag.
Det var stor stas, og vi har selvfølgelig feira. 

 
Ha ei gørr fin helg!

onsdag 28. mars 2012

Hagetid

Den første vår måneden er på hell. Naturen er nå våknet til liv, og vi våkner sammen med den.  Bare nå i mars måned har vi hatt både vår og litt sommer.  



Med en gradestokk som viser over 20 grader, har jeg og poden kost oss ute med jord, potter og planter.
Påskeliljer og stemorsblomster kom på plass igår. 


Det er herlig når en kan kikke ut av vinduet, og se flotte blomster i vårfarger. 



Her øker aktivitetsnivået i takt med våren. Dagene tilbringes utendørs, så godt det lar seg gjøre.
Vi går mot sommer. Men før vi kommer så langt skal vi nyte påska og våren for alt den er verd.
Det er jo enda litt igjen.


tirsdag 27. mars 2012

Men huset står som før..

" Huset har sett mennesker komme og gå i århundrer"
Fra Sandens kjerne følger vi veien ut mot verven og passerer dette fantastisk flotte og sjarmerende huset.
Sjøl synes jeg at det er et av de peneste, og jeg legger ofte turen forbi her.
Ofte med en ekstra kikk inn gjennom rutene.
Sandens eldste hus 
Søren Bentsen og hans frue Kirsti Halvorsdatter fikk bygd huset i Lofthusstranda på Sanden i 1723.  Her levde de sine dager, han var innrullert matros, drev litt fiske og småhandel. De levde nok godt, og kjøpte huset fri allerede i 1724.  De fikk 3 barn, og det var dattera, Ingeborg som overtok huset sammen med sin mann Jens Schousted. Da de ved Ingeborgs død ikke hadde noen barn, gikk huset ut av familien, og videre til Jens Scousted. Han solgte huset i 1764 - og sånn startet husets historie.


Sandra Svendsen
Det har siden den tid hatt mange eiere.  Den eieren som nok huskes best her på Sanden, er frøken Sandra Svendsen, og det blir ennå omtalt som Sandra Svendsens hus.  Hun kjøpte huset i 1921 sammen med fru Marie Jacobsen, og sto som eneeier i 1923. Hun bebodde huset fram til 1974.  
Det fortelles om frøken Sandra at hun var et ordensmenneske, som passet godt på hus og hage. Duftende roser slynget seg etter husveggen, der var masse var blomsterløk og sirlige buksbom ved inngangs partiet. I vinduene hang håndknyttede gardiner, og det var velstelt, både innomhus og utomhus. Hun døde 101 år gammel, og " det var som om et levende pust fra den gamle byen blei borte"


" Ei dame med sprudlende humør og en åpen holdning til sine medmennesker"
                                                                                          Kjell Rosenberg



Huset er en god representant for byggestilen på Sanden på 1700 - tallet.  Både kledningen og rokokko vinduene er originale, huset er så godt som "intakt" - enn så lenge.
Med sin enkelhelt og fine proposjoner er dette, helt klart, ett av de vakreste husene her på Sanden.

En snik kikk inn gjennom vinduene i først etasje. Det ser nok ganske annerledes ut nå enn da Sandra Svendsen bodde her i huset.
 En skal vel ikke langt tilbake i tid -  at det da var både "beboelig" og vedlikeholdt.  Huset ble i årene før siste eierskifte brukt som sommerhus. Og etter at det blei solgt siste gang har det stått tomt. Det er ihvertfall 10 år siden, og vi har fortsatt boplikt i kommunen.

Baksida av huset er ikke spesiell pen, på grunn av manglende vedlikehold. Og at dette er lov, kan ikke jeg skjønne!

Huset har mer historie enn noe annet hus på Sanden. Det har sett mennesker komme og gå i århundrer.  
  For selv om huset er fredet gir det vel ikke eieren rett til å la det forfalle?
Men det gjør det nå, og endel av Sandens historie og kulturarv står på randen!


Likvel, er det ingen som har nok kjærlighet til å vedlikeholde og  bevare dette huset!
(Og det er ingen som sier imot eller stiller krav til den nåværende eier)


Men når sant skal sies er vel ikke huset helt beboelig sånn som det står idag, etter dagens standard.   Det er ikke innlagt vann, så der er hverken bad eller kjøkken, og eieren ønsket å bygge et tilbygg bak, som inneholdt begge deler. Dette satte kommunen raskt en stopper for, og det er vel grunne til at det står som det gjør. Men vil ikke kommunen ha lys i vinduene i husene på Sanden? Er det ikke det de vil oppnå med boplikten? At husene på Sanden ikke skal stå som feriehus, men beboes av mennesker hele året?  

Jeg mener jo selvfølgelig at et hus som dette ikke burde være i privat eie i utgangspunktet, men være en del av Sandens By- og Sjøfartsmuseum, som ligger like ved.  Dermed kunne huset vært bevart så originalt som mulig, og en kunne få innblikk i byggeskikker og levemåter på 1700 - og 1800 tallet.


Dette er jo Sandens eldste hus!
Og jeg skulle gjerne sett  at kommunen gjorde sitt ytterste for at det igjen kunne bli lys i disse vinduene!

søndag 25. mars 2012

Påske egg

Når en er på hyttetur og det nærmer seg påske, hva er vel greiere enn å kose seg med vattegg, maling, lim, bånd og enda mer til. Av og til er det kjempe å sette seg ned med et sånn prosjekt, og ikke tenke på noen ting.


 Jeg var heldig og fikk selskap av nevøen min!

 Og resultatet blei kjempe mange fine egg. 
Så nå gleder vi oss til å pynte til påske!


fredag 23. mars 2012

Blåveisbukta

En fantastisk dag.
Etter å ha vært inne på jobb hele dagen, var det skjønt å komme seg ut i naturen.


En flott kveldstur med en fornøyd pode og en lykkelig hund.



Jeg må alltid ha med meg en kurv eller en papirpose, for jeg finner alltid noe å ta med hjem. Jeg er og blir en samler. I posen denne ganga, fikk jeg med meg de flotteste stein og myke pinner fra havet.


Vi hadde og et håp om å finne blåveis. De kommer alltid tidlig her.
Og jammen sto de ikke der, i sin staselige, blå prakt!




Ha en riktig god fredag!

onsdag 21. mars 2012

På låven...

....finnes det mange skatter. Noe har vært her i mangfoldige år, annet satt inn seinere, noe av nyere og noe av eldre dato. Noe har ikke vært flyttet på, ihvertfall ikke de siste 50 åra.
Treverket i denne låven, begynner å skrante litt. Vedlikeholdet er vel ikke det beste, og det er synd at det får lov til å stå sånn å forfalle.  Denne låven, som ligger i ei uthavn, ligger i fredet område, og dermed er det ikke lov å gjøre endringer. Kledningen og taket begynner å råtne bort. De flotte taksteina fra låvens glanstid faller ned og knuses. Jeg kjenner det kribler i fingrene etter å ta fatt, etter å bevare. Men det eneste jeg kan gjøre er å fotografere, og ta vare på minnene og historien bildene forteller.


                                   Her drømmer jeg om en liten landhandel eller cafe.                                  
Fiskerfruens Landhandel.
Her skulle det være mulighet for en liten matbit, kaffi, is og vaffler, en handel - lokale varer.
Litt interiør, lokal historie - kort, litteratur ol.
Et utstillingslokale.
Et samarbeid - et samlingspunkt på øya.



Dette er jo  bare ønskedrømmer.
 Men låven er et skattekammer, hvor en kan drømme seg tilbake i tid. Og hver gang jeg stikker hodet innenfor, dukker det opp noe nytt.



Koselig at du stakk innom idag.


tirsdag 20. mars 2012

Vinternatt i Rondane

Noe av det som gjør utsikten rundt svingen på toppen av fjellet til den beste er Rondane.  
Der ligger de, flotte, hvite og utrolig vakre.

Selve Rondane Nasjonalpark grenser helt inntil Venabygdsfjellet og etter å ha titta på et kart blei vi overraska over at flere av fjelltoppene familien klatrer på om høsten hører til nasjonalparken.  


Rondane Nasjonalpark er Norges første av totalt 41 nasjonalparker og blei oppretta i 1962. 

Etter et prosjekt i kunsthistorie på videregående, da mitt valg falt på Harald Sohlbergs maleri "Vinternatt i Rondane", har fasinasjonen av fjellene økt.
Og Rondane er fasinerende.
De forandrer seg i vær, vint, morra, kveld og selvfølgelig etter årstia. Om vinteren virker de så veldig nærme.
De virker innbydende med sine runde former og ser  "myke" ut, i motsetning til Jotunheimen, med spisse, skarpe fjell.  Men det er et spesielt landskap i Rondane, lav, mose og stein. Ved Dørålsetra,  så langt du kan komme med bil inn i Rondane, ser det nesten ut som et månelandskap.
 

Etter å ha kjørt på kryss og tvers i fjellheimen (sammen med mor og mommo), og sett Rondane fra både den ene og den andre vinkelen,  er det vel snart på tia å klatre opp på noen av de 10 toppene over 2000 meter.
Det er planen.
Etterhvert.


Vi kikker ut at stuevinduet på hytta, og ser rett inn i Rondane!!


mandag 19. mars 2012

Fjolls til Fjells

Ei uke til fjells for å slappe av og nyte stillheten, naturen og fri. 

Det er er drøy tur fra sanden til Ringebufjellet, men det er jo selvfølgelig verd det. 
Det å runde svingen på toppen av fjellet, og se landskapet brette seg ut for første gang den vinteren er like fantastisk hver gang. Akkurat som det er like trist når det er hjemreise tid igjen. 


Her på Venabygdsfjellet har jeg vært hvert år siden jeg var 14 år. Poden har tross sine knappe 2 år, allerede vært her 3 ganger. Resten av familien er her 2 ganger i året, men i Fiskerfamilien holder vi oss til vintersesongen. Da er det tid for både bortover og nedoverski. Venabygdsfjellet ligger nemlig bare 20 minutter fra Kvitfjell.  
 Fiskeren har tidligere knapt hadde beveget seg på bortoverski, vurderer nå om han må handle seg et par egne langrennski istedenfor å låne far sine. 


I år kom vi oss ikke ordentlig inn på vidda for de flotte turene vi pleier å ha. Vær og spor (snømengden var ikke den samme iår som den pleier,så påska ser litt mørk ut.) var ikke helt på nett.  Men vi hadde like fine turer innover flaten, med god gli, godt humør og flott utsikt! Og sola glimta til innimellom.



Ei flott vinterferie uke, som alltid går for fort. 
Nå er det tilbake til  våren som er kommet for fullt på Sanden nå, og vi skal nyte den så godt vi kan!

fredag 9. mars 2012

Del 2: Fem fruer møtes...

... til pai.


Lett og enkel. Og kjempe god. Til og med fiskeren kunne ha denne.
Dette er en oppskrift som følger generasjonene.
 Min mommo pleide å lage denne da de hadde syforening.

Dette trenger du til mommos pai:

Lag en basic pai bunn. ( denne steikes jo først i ovnen )
Sprøsteikt bacon i terninger
Skinke i terninger
Løk i ringer
Tomat i skiver
Revet ost
Litt pepper

Legges lagvis i paiformen.

2 egg og 1 dl fløte eller melk piskes sammen med litt salt og pepper.
Helles over.

Inn i ovnen, 30 - 40 min,  200 grader.

Mor serverte med en frisk salat og hjemmelagt rømmedressing.



Kos deg!

torsdag 8. mars 2012

Fem fruer møtes

Plutselig er det masse som skal ordnes... innimellom jobb og andre gjøremål.




Men, det gjør jo så godt, å ta en liten pause, og bare kose seg.  
Å nyte god mat, med god prat og gode venner. 
Vi blir alle så oppslukt av hverdagen, og da er det godt med sånne avbrekk. 
(Mor trenger dette!)
Akkurat disse fruene treffes 1 gang i måneden.


Jeg var riktig så misunnelig da jeg hjalp Mor å  stelle istand.
Men heldigvis lurte det litt leftovers på meg og fiskeren!

 God aften!

lørdag 3. mars 2012

I veikanten står....



Det er godt vi kan bla frem noen bilder, etter at våren som ga oss et lite vink,
 lar vente på deg enda litt lenger!
 Vi er jo tross alt bare i begynnelsen av mars.
God dag videre.

Huset på trappa

 Ja, jeg er pinne gal. Hos oss finnes de overalt. Både ute og inne.
Jeg vet ikke hvorfor jeg vil kalle det huset på trappa, men jeg vet at oldemor og oldefar ei gang bodde i et hus som blei kalt det.  Så - kanskje fordi det er litt koselig.  Og de har jo eigang for nesten 100 år siden, bodd i akkurat dette huset.
Så her satt jeg da - på trappa, og koste meg med te, et magasin og uimotståelige karameller. Poden hadde en liten dupp, og jeg sneik meg til litt tid for meg sjøl. 


En riktig fin fin fredag!

Fiskerfruen

Skinn, Kopp og Karameller er fra www.tantefina.no. En ny nettbutikk som  har noe til alle.