Vinternatt i Rondane

Noe av det som gjør utsikten rundt svingen på toppen av fjellet til den beste er Rondane.  
Der ligger de, flotte, hvite og utrolig vakre.

Selve Rondane Nasjonalpark grenser helt inntil Venabygdsfjellet og etter å ha titta på et kart blei vi overraska over at flere av fjelltoppene familien klatrer på om høsten hører til nasjonalparken.  

Rondane Nasjonalpark er Norges første av totalt 41 nasjonalparker og blei oppretta i 1962. 

Etter et prosjekt i kunsthistorie på videregående, da mitt valg falt på Harald Sohlbergs maleri "Vinternatt i Rondane", har fasinasjonen av fjellene økt.
Og Rondane er fasinerende.
De forandrer seg i vær, vint, morra, kveld og selvfølgelig etter årstia. Om vinteren virker de så veldig nærme.
De virker innbydende med sine runde former og ser  "myke" ut, i motsetning til Jotunheimen, med spisse, skarpe fjell.  Men det er et spesielt landskap i Rondane, lav, mose og stein. Ved Dørålsetra,  så langt du kan komme med bil inn i Rondane, ser det nesten ut som et månelandskap.

 

Etter å ha kjørt på kryss og tvers i fjellheimen (sammen med mor og mommo), og sett Rondane fra både den ene og den andre vinkelen,  er det vel snart på tia å klatre opp på noen av de 10 toppene over 2000 meter.
Det er planen.
Etterhvert.


Vi kikker ut at stuevinduet på hytta, og ser rett inn i Rondane!!